SSBs årlige holdningsundersøkelse bekrefter trenden at holdningene til innvandrere øker jevnt, langsomt og trutt i stadig mer positiv retning. Mye kan sies om hvor bokstavelig man skal tolke holdningsundersøkelser, men SSBs undersøkelse har vært kjørt siden 2002 og da øker troverdigheten for den positive trenden.

Det har vært en klar endring i holdninger siden 2002, noe som eksemplifiseres ved at andelen som mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, har gått ned fra 45 til 32 prosent. De økte positive holdningene står i kontrast til den stadig hardere retorikken i det vanlige offentlige ordskiftet og ikke minst i forhold til den hatske tonen i nettdebatter og blogger. Det kan virke som om de sinte blir sintere og i stadig mer utakt med folk flest.

Du kan snakke så kav trøndersk du bare vil, men risikoen for å bli diskriminert er der like fullt. IMDIs undersøkelse bærer det megetsigende navnet "Integrert, men diskriminert" og viser det som andre rapporter har vist lenge - jo lengre man bor i Norge, jo bedre går det. Folk får bedre bolig og jobb, deltar mer på samfunnets ulike arenaer og har det rett og slett bedre. Undersøkelsen viser derimot at en stor gruppe opplever diskriminering i sitt hverdagsliv i Norge.

Diskrimineringen foregår på alle arenaer - fra offentlig kommunikasjon til arbeids- og boligmarkedet og i motsetning til utvikingen på andre områder så minsker ikke diskrimineringen med økt botid. Med andre ord: du kan ha bodd i Norge i 30 år, men du er like svart og like utsatt for rasisme. Du kan snakke så kav trøndersk du bare vil, men risikoen for å bli diskriminert er der like fullt.
Ingen holdningsundersøkelser gir noen sannhet på hvordan noe "er" eller "ikke er", men begge disse undersøkelsene bekrefter det inntrykket vi har hatt lenge: Majoriteten blir mer positiv, integreringen øker med botid og diskriminering er et problem på alle samfunnsområder.
Vi kan ønske at den ene fantasien etter en andre blir virkelighet. Vi kan ønske at Norge var for nordmenn, at alle innvandrere var som oss, at ingen asylsøkere hadde psykiske problemer eller andre utopier. Urealistiske ønsker kolliderer ofte brutalt med virkeligheten som tilsier at vi må fortsette å leve sammen side om side - med alt det byr på av gleder og sorger, positive og negative, berikelser og utfordringer.

Å lukke øynene og knytte nevene føles kanskje godt, men når det er gjort bør øynene åpnes å i se virkeligheten slik den er. På godt og vondt.

Publisert 22.12.08