Barck Obamas seier har avfødt kommentarer fra alt som kan krype å gå i norsk samfunnsliv. Gleden over å bli kvitt George W. Bush er stor, og mange mener at Obamas politikk vil være bedre for USA, for verden og for Norge.


Mange poengterer hvor viktig seieren var for minoriteter i USA, og til og med McCain trakk fram det i sin taps-tale. Ikke dårlig av en mann som først i 2000 sluttet å omtale vietnamesere som "gooks".

I Norge har få tro på at vi vil få en ikke-hvit statsminister med det første. Det er fascinerende å se en tilnærmet samlet politikerstand rose den svarte Obama, samtidig som vi ligger an til å få et tilnærmet blendahvitt Storting. Det er fint med ikke-hvite ledere, men ikke her. Vi finner ingen kandidater som er egnet nok, sutrer valgkomiteene. Men har de giddet å lete?

Hva skal til for at Norge blir klare for en svart statsminister? Det kan jo ikke være rasistiske holdninger som er problemet, for slikt har vi jo ikke her? Denne høsten har tydelig demonstrert dette, da Ali Farah har blitt utnevnt til den største rasisten i Sofienberg-saken. Det er jo "de" som er de største rasistene, ikke vi.

Har innvandringen vart for kort for oss? Har vi ikke vennet oss tilstrekkelig til at ikke-hvite mennesker lever sammen med oss? At noen av dem til og med er muslimer? Er det en hemmelig koketid som vi ikke har nådd?

Hva skal til for at vi kan synke ned i sofaen å si at "Nå har jeg vent meg til det. Det var litt rart i begynnelsen, men nå er det greit."

Hva skal til? Flere svarte landslagsspillere i fotball? En norsk-afrikansk vinner i Holmenkollen? Kanskje de må bli integrert nok? Bli helt som oss - for vi er jo like (gode) alle som en, ikke sant?

 Vi har de samme norske verdier, norske holdninger, norsk moral og norsk væremåte. Vi begår jo ikke overgrep mot kvinner eller slåss i helgene? Vi lar vel ikke religionen dominere vårt samfunn? Fengsler hadde vi ikke før den første innvandreren kom, og statskirken - vel, det er jo ikke sånn som muslimene har det da. Vi er like gode som den beste av oss, og de andre - vel, de er like ille som den verste. Det er sånn vi er og det er sånn de er.

Vi synes det var fint at apartheid i Sør-Afrika forsvant, slaveriet i USA var jo grusomt og Holocaust helt forferdelig. Det menneskesynet som der lå til grunn er helt i strid med de norske verdiene, for vi har vel ikke glemt at statsministeren har lovet at Norge skal bli verdens mest inkluderende samfunn? Så gode er vi.

Men vi trenger tid. Det er så fryktelig kort tid siden den første afrikaneren kom til Norge at ser vi en svart, blid mann med penger på toget - ja, da ringer vi til politiet. Selvsagt ville vi gjort det samme med en hvit, blid mann med penger - for vi er jo ikke rasister! Men akkurat på det toget så var det - tilfeldigvis - en svart mann.

Det tar tid å venne seg til svarte, blide menn med penger som kjører tog, og da er det vel ikke for mye for langt å få littegranne mer tid til å venne oss til en svart statsminister?

Publisert 11.11.08